Uncategorized

Barrierer ved klimakommunikasjon til Stormberg?

Under undervisning som vi har hatt nå har vi gått gjennom dette med barrierer ved klimakommunikasjon, og hvilke barriere det finnes og hva utnyttet av disse er. De barrierene som finnes ved klimakommunikasjon, er først dette med distanse. Dette handler om dette med at det må utnytte kraften i sosiale kanaler og nettverk. Det at deltagere i nettverk utveksler holdninger og erfaringer vedr bærekraftig forbruk og bærekraft utvikling. Her er det viktig å møte sine segmenter, og finne ut hvem de er og hva som kan bli gjort.

Neste barriere er dette med dommedag. Det fokuseres veldig på dette med at media de vil legge ut skremme artikler og jo skumlere det er vil de få mer klikk og klikk. De tjener på det, men det kan fort misforstå veldig fort, og kan gi ut meldinger som er feil og at viktige beskjeder gis ut feil og det kan det blir store konsekvenser av. Da kan man spørre seg selv om hvordan man kan bryte ned en slik barriere med disse tiltakene. Løsningen som burde blitt gjort her er det med at man støtter strategiene, rammer inn budskapet med positive rammer. Kommer med riktig informasjon, men om informasjonen er en skremsel nyhet så kan man heller ramme den inn med gode nyheter, slik at det ikke blir en skremsel nyhet. 

Neste barriere handler om kognitiv dissonans som løsningen der er å få det til å bli enkelt å velge klimavennelig, og gi grad og veiledning. Det gjør det enkelt for virksomheter å velge en klimavennelig retning for dem. Det hva ting koster, og hvilken nytteverdi det har å gjøre en slik endring som er klimavennlig. Et eksempel på det er dette med matsvinnet, vi i Norge er ikke flinke til å ikke kaste mat, men er på en forbedringspotensialer. For å puffe mennesker til å gå riktig retning, så er vi mennesker flinke til i stor grad dårlige avgjørelser, både for oss selv og samfunnet. Neste er det at det er nødvendig med tiltak som på en enkel måte påvirker oss til å ta bedre avgjørelser. Neste er nudging er små tiltak som kan styre folk i retningen er et visst valg, uten å gripe inn folks valgfrihet.

Eksempler her kan være det at om en restaurant endret størrelsen på asjetten, vil det ikke bli så mye matsvinn, at folk tar til seg mindre og de spiser faktisk opp maten etter seg, at dem slipper å kaste den maten dem ikke spiser opp på asjetten. Det at folk kan komme i vaner og det gjør det vanskelig å motivere folk til å gå videre. Det at andre skal fortelle hva andre gjør. Som nå under Corona pandemien så får folk beskjed om at man må holde avstand til andre mennesker. Det at dem får beskjed om det, er det da fint at det står skilt innimellom forskjellige steder det at man takker for at man holder avstand, som «takk for at du holder avstand til andre». Neste barriere er fornektelse, og løsningen der er at det skal vises fremdrift og gi motiverende tilbakemeldinger. Som dette med at koronakrisen har endret mye på klima, klimagasser har redusert kraftig når det kommer til transport av andre mennesker. Siste barriere handler om vår identitet, og jo mer vi vet om målgruppen vil det være lettere å møte denne barrieren. Løsningen er det at det trengs indikatorer og signaler som måler faktorer som er personlige som kam gjøre noe med. Hva det kan gjøres som innbyggere, som bedrift/organisasjon, som byer eller som land eller på flernasjonalt nivå. 

Stormberg synes jeg kan relatere seg til barrieren kognitiv dissonans, fordi stormberg er flinke til å få oss kunder til å velge en klimavennelig handling når man handler oss dem. Nå referer jeg til tidligere blogginnlegg jeg har skrevet om, hva stormberg gjør for klima er mye. Stormberg puffer oss kunder til for å velge riktige avgjørelser for å hindre i stort utslipp når det kommet til klima. De bruker mye nudging som er små tiltak som kan styre folk i retningen er et visst valg, uten det å gripe inn i folks valgfrihet. Stormberg har gode muligheter for med små tiltak så vil retningen styres i riktig retning. 

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *